Pelle erobreren


Pelle erobreren Danmark 1987 Regi og manus Bille August Med Pelle Hvengaard, Max von Sydow, Erik Paaske 153 min norsk tekst Utleie SF
Slutten av 1800-tallet. Lassefar og Pelle forlater de fattige forholdene i Skåne og drar til Danmark, et land som tilsynelatende flyter av melk og honning. Men etter overfarten til Bornholm kommer de inn i en virkelighet der de ikke har noe å hente. Lassefar er for gammel til å arbeide, Pelle er for ung.

De må ta det dårligste arbeidet som finnes hos godseieren Kongsrup, der en plageånd av en forvalter rår. De må bo i fjøset sammen med dyrene de skal ta hånd om. Verden raser sammen for Lassefar, mens Pelle viser mot i vanskelighetene, og det viser seg snart at han er den sterkeste.

Pelle får en venn i den svenske arbeideren Erik, som ikke lar seg knekke og sparer sin lille lønn for en dag å gi seg i vei til Amerika: For å ta veien over havet mot en frihet i motsetning til slaveriet på Stengården.

Etter hvert er det Pelle som fører drømmene - om en flukt fra fornedringen til en frihet over havet - videre når Lassefar ikke orker lenger og når Erik er blitt sinnsforvirret . Det er ingen pessimisme i disse sluttbildene, men heller ingen overdreven optimisme. Det er mest håp som uttrykkes i Pelles vandring mot det ukjente.

Bille August har valgt å nøye seg med den første fjerdedelen, "Barndommen", i den store, danske arbeiderskildreren Martin Andersen Nexøs roman. Han har bevisst lagt vekt på det som skjer med de to hovedpersonene fra Sverige. Noen sosialrealistisk kollektivskildring har han ikke etterstrebet, vekten er lagt på spillet mellom de to. Slik får August muligheten til å gi sitt brede drama en konsentrasjon: Noen menneskeskjebner som hele tiden står i sentrum som representanter for mange fattige mennesker.

Vi legger merke til de fantastiske skuespillerprestasjonene. Bjørn Granath er en hyggelig overraskelse i rollen som Erik. Som Pelle gjør den unge Pelle Hvenegaard en av de beste barnerollene i nordisk film. Og så er det Max von Sydow, som i sin tolkning av Lassefar ikke viser noe innslag av falskhet, bare stor, dyp menneskelighet. Han er helt enkelt Lassefar, en av de mest rørende, mest elskelige i nordisk litteratur. Ja, Max von Sydow er alltid bra, men det spørs om han ikke har overgått seg selv her.

En nydelig film ble det, Pelle Erobreren, og denne barneskikkelsen fra vår ikke altfor fjerne fortid kan kanskje minne oss om at det fremdeles finnes barn som trenger hjelp.

ml


Nettverksgruppa 20/1-94, www@nvg.ntnu.no