Sorte øyne


Oci Ciorne Italia 1987 Regi/manus Nikita Mikalkov Foto Franco de Giacomo Medv. Marcello Mastroianni, Elene Sofonova, Silvana Mangana 118 min 35mm norsk tekst Utleie Europafilm
Sorte øyne
er bygget på flere av Tsjekovs noveller hvorav "Damen med den lille hunden" utgjør tyngdepunktet. En aldrende mann forteller livshistorien sin. Ut av denne historien har den russiske regissøren Mikalkov skapt en fortelling med burlesk italiensk humor og et klart anstrøk av russisk melankoli. Det er en overdådig harselas med russisk byråkrati rundt 1900-tallet.

Med Sorte øyne har Mikalkov laget et varmt og bittersøtt verk om dyder og dårskap. Det er en film om troløshet og om hvordan mangel på lojalitet og troskap systematisk bryter ned et menneske. Men det er langt fra noen dyster film. Her bobler det av livsglede, overskudd og filmisk fantasi. Den rene komedien er aldri langt unna selv på det mest melankolske.

Nikita Mikalkov er bror av Andrej Kontsjalovskij. Mens storebror reiste til USA og ble både rik og berømt med filmer som Marias elskere, Runaway Train og Shy People holdt Nikita seg hjemme i Sovjet hvor han også laget film. Han regidebuterte så tidlig som i 1974 med Alene blant fremmede (Svoj sredi tsjusjikh, tsjusjoj sredi svoik), en slags western med tema fra borgerkrigen. Sorte øyne er ikke Mikalkovs første filmatisering av Tsjekov. I 1977 kom Avbrutt ballade for mekanisk piano (Neokontsjennaja pesa dlja mekhanitsjeskogo pianino). Det var Sorte øyne fra 1987 som gjorde Mikalkov kjent for et vestlig publikum. Nylig fikk han Felix for beste europeiske film i 1993 med sin foreløpig siste film Urga.

ol


Nettverksgruppa 20/1-94, www@nvg.ntnu.no