Raising Arizona


Raising Arizona USA 1987 Regi Joel Cohen Manus Ethan Cohen Med Nicolas Cage, Holly Hunter, John Goodman xx min 35mm norsk tekst Utleie KF
H. I. McDonnough (Nicolas Cage), H.I. blant venner, er en av klodens mest mislykkede kriminelle. Ingenting går som planlagt for ham. "I tried to stand up and fly straight, but it wasn`t easy with that sonofabitch Reagan in the white house.", sier han. Han har ikke engang kuler i revolveren sin under ran, og har for vane å ende i fengsel.

Her møter han den noe nykkefulle og meget følsomme politikvinnen Edwina (Holly Hunter), som han etter avsluttet soning gifter seg med. De bor i en liten rønne. Edwina ønsker seg desperat barn, og er veldig lykkelig inntil den dagen hun finner ut at hun er ufruktbar. Forholdet truer med å rakne, og den mest naturlige måten å kompensere for det på er ved å rappe en unge. Det søkkrike møbelhandlerekteparet Arizona har akkurat fått femlinger, så en mørk natt rasker H.I og Edvina med seg en av ungene, og øyner sjansen til å etablere et normalt liv.

Men lykken står dem ikke bi; i et helvetes uvær rømmer to av H.I.s fengselsvenner (sjefen spilles av John Goodman), og beærer selvsagt den nybakte barnefamilien med et lite besøk. I tillegg får apokalypsens ensomme motorsyklist liv i en av H.I.s drømmer. Han er en menneskejeger, herdet av helvetes flammer. Han skyter alle smådyr langs motorveien, motorsykkelen etterlater seg brennende spor i asfalten, han har støvler med hår på og han er ute etter H.I.

Nå begynner det virklig å tilspisse seg for vår helt, som har problemer nok med å tilpasse seg det normale livet Edwina så sårt ønsker seg. Han har en kidnappet baby og to kriminelle boende hjemme hos seg, han må på fritiden hanskes med en plagsom formann med en besettelse for konebytting og polakkvitser, og har en demon fra dommedag etter seg. Da er det bare å ta ting som de kommer, eller?

Raising Arizona er en fordømt morsom film, den er full av suveren situasjonskomikk, helt hysteriske ran, heseblesende forfølgelser og absurde innfall. Den har et meget fargerikt persongalleri, og en gjennomgående tone som er helt hinsides. Men det som gjør at filmen fungerer så godt er det at den faktisk er rørende. Selv om ingen av personene blør, og slossingen er som i Tom og Jerry, så er de virkelig sårbare. Alle personene er som barn på hver sin måte; naive, uansvarlige eller bortskjemte. Filmen er et slags reductio ad absurdum av Reagans USA, for det er han som har skyld i all dritten; forbrukersamfunnet og idiotveldet. Hva er vel mer naturlig enn å stjele hvis man mangler noe? Moralen blir aldri påtrengende og filmen er først og fremst Cohen-brødrenes oppvisning i komediesjangerens muligheter.

Meget gode skuespillerprestasjoner gjør også denne filmen til en fryd å se. Nicholas Cage er suveren som forskremt, fortvilet, forvirret og viljesvak familiemann. Holly Hunter er så sta, naiv og sneversynt som en politikvinne fra midtvesten ("cornfed dames") skal være. John Goodman er glimrende som enkel forbryter med stort hjerte. Randall "Tex" Cobb ER en demon fra åpenbaringen, den grimmeste i filmhistorien.

Brødrene Ethan og Joel Cohen hadde tidligere gjort seg bemerket med den meget stilsikre Blood Simple, en studie av film noir sjangeren. Både denne og Raising Arizona gikk vel nesten hus forbi her i Norge. Mer anerkjennelse har deres senere produksjoner Miller's Crossing og Barton Fink oppnådd. Brødrene har blitt beskyldt for å lage filmer kun med stil og ikke innhold, bare for å briljere i sjangerkunnskap og regigrep. Raising Arizona er i hvertfall ingen tom film. Form og innhold er uadskillelige begreper. Filmen er eminent regissert, er glimrende klippet og har et uvanlig lydspor; en sinnssyk jodling setter en virkelig piff på denne helstøpte komedien. En virkelig sjeldenhet.

mn


Nettverksgruppa 20/1-94, www@nvg.ntnu.no