Dr. Mabuses testamente


Das Testamente des Dr. Mabuse Tyskland, 1933 Regi Fritz Lang Manus Thea Von Harbou og Fritz Lang Foto Fritz Arno Wagner Musikk Hans Erdman Medv Rudolf Klein-Rogge, Otto Wernicke, Gustav Diesl 122 min 16 mm, sv/hv Utlån Goethe Insituttet
Fritz Langs siste film i Tyskland i mellomkrigstiden ble en ny film om mesterforbryteren Dr. Mabuse. På nytt ble det et merkelig tidsbilde; en oppsummering av 20-tallets rastløse periode. Dr. Mabuses testamente åpner der hvor den forrige Mabuse filmen sluttet. I noen falskmynteres kjeller gjemmer politispionen Hoffmeister seg. Han oppdages og forfølges, men slipper unna, og ringer til inspektør Lohman (en frodig skikkelse fra M som Lang ikke kunne gi slipp på). Lohman tar seg god tid, og da han endelig tar telefonen har Hoffmeister i den andre enden blitt sinnsyk. Slik åpner en ny skildring av Mabuses destruktivt hypnotiske kraft.

Mabuse selv er sinnssyk og dør i løpet av filmen. En annen står imidlertid parat, og tar over hans identitet og ideer om forbrytelsens herrevelde. Om Mabuse selv er død er hans ideer og testamente høyst levende.

På nytt iscenesetter Lang et skremmende tidsbilde om menneskers dobbelthet. Dr. Mabuses testamente ble et nytt mesterverk. En svanesang over Weimar-tidens stumme skrekk; både en rivende spenningsfilm og et angstfylt tidsbilde. Samfunnskritikken er mer indirekte enn i Langs forrige film M, men filmen må ha rørt ved et ømt punkt ettersom den ble forbudt av nazistene. Med profetisk klarsyn lagde Lang med sin film om Mabuses testamente både en film om Weimar-tidens angst og samtidig et bilde av den kommende tiden; av nazistenes forbryterske herrevelde, der en annen hypnotisør spiller med mennesker.

gi


Nettverksgruppa 20/1-94, www@nvg.ntnu.no