Klovnene


The clowns Italia/Franrike/Vest-Tyskland, 1971 Regi/manus Federico Fellini Foto Dario Di Palma Musikk Nino Rota Medv Federico Fellini, Anita Ekberg, Nando Orfei, France Migliorini 93 min 35mm, norske tekster Utleie Action Film
Som gutt likte ikke Fellini klovner fordi de påminte ham om triste sider ved tilværelsen. Interessant er det derfor at denne filmen er hans vemodige hyllest til klovner som har hatt sterk innvirkning på mange av hans filmer. Filmen åpner med at en gutt våkner ved lyden av et sirkustelt som settes opp. Synet av sirkusets klovner minner han om mennesker i det virkelige livet: landsbyens gale dvergnonne, en komisk og selvtilfreds liten stasjonsmester, en fascist-offiser som kjører rundt og rundt i sin motorsykkel med sidevogn, landsbyidioten, gjengen med loffere. Sceneskifte: Nåtid. Fellini er i gang med å lage en tv-dokumentarfilm, han leter etter gamle klovner, klovner fra sin barndoms sirkus. Disse scenene fra nåtiden er komiske og illustrerer at menneskers hverdagslige aktiviteter er vel forsynt med klovneriske, absurde øyeblikk. Filmen trekker nettopp paralleller mellom klovnenes verden og den verden som ikke defineres som klovnerisk.

I et intervju sier Fellini at han i begynnelsen av arbeidet med denne filmen ønsket å lage en seriøs dokumentarfilm over emnet klovner, men at han etterhvert følte seg klossete og utilpass. Etter en tid innså han at filmen kun kunne bli en dokumentar over han selv: "The only true realist is the visionary (..). The visionary, in fact, gives testimony of events that belong to his reality, in other words the truest reality of all..." Videre hevder Fellini i intervjuet at han ikke vet noe som helst om sirkus, han sier at han ikke på noen måte føler seg kvalifisert til å si noe om det. Men like fullt vet han alt om sirkuset og dets verden, selv dets mest skjulte hemmeligheter, han sier han alltid har følt seg hjemme i sirkusets verden, at han alltid har følt seg som en av dets arbeidere... Klovnene kan sees som et bevis på Fellinis fascinasjon for sirkusets verden, med dets eksplisitte "falskhet", de malte fjesene, pappmasjefigurene, akrobatene og danserne som bringer fram drømmer og begjær.

hb


Nettverksgruppa 20/1-94, www@nvg.ntnu.no